I moderne papirproduksjon er de mest brukte råvarene avfallspapir og jomfruelig masse, men noen ganger er avfallspapir og jomfruelig masse ikke tilgjengelig i enkelte områder, det er vanskelig å få tak i eller for dyrt å kjøpe. I dette tilfellet kan produsenten vurdere å bruke hvetestrå som råmateriale for å produsere papir. Hvetestrå er et vanlig biprodukt fra landbruket, som er lett å få tak i, finnes i rikelig mengde og er billigere.
Sammenlignet med trefiber er hvetestråfiber sprøere og svakere, og det er ikke lett å bleke det hvite. I de fleste tilfeller brukes hvetestrå oftere til å produsere bølgepapp eller riflet papir. Noen papirfabrikker blander også hvetestråmasse med jomfruelig masse eller avfallspapir for å produsere silkepapir eller kontorpapir av lavere kvalitet. Imidlertid regnes bølgepapp eller riflet papir som det mest populære produktet fordi produksjonsprosessen er betydelig enklere og produksjonskostnadene lavere.
For å produsere papir må hvetestrå kuttes først. En lengde på 20–40 mm er å foretrekke. Det er lettere å overføre eller blande halmen med kokekjemikalier. En hvetestråkuttemaskin er nødvendig for å gjøre jobben. Men med endringene i den moderne landbruksindustrien høstes hvete ofte maskiner, og i dette tilfellet anses ikke kuttemaskinen som nødvendig. Etter kutting overføres hvetestrået for å blandes med kokekjemikalier. Koking med kaustisk soda brukes ofte i denne prosessen. For å begrense kokekostnadene kan kalksteinsvann også vurderes. Etter at hvetestrået er godt blandet med kokekjemikaliene, overføres det til en sfærisk koker eller et underjordisk kokebasseng. For koking av små mengder råmateriale anbefales et underjordisk kokebasseng. Byggearbeider har lavere kostnader, men lavere effektivitet. For høyere produksjonskapasitet bør man vurdere å bruke en sfærisk koker eller et sammenhengende kokeanlegg. Fordelen er kokeeffektiviteten, men utstyrskostnadene vil selvfølgelig også være høye. Det underjordiske kokebassenget eller den sfæriske kokeren er koblet til varm damp. Med en økning i temperaturen i beholderen eller tanken, vil kombinasjonen av kokemiddel, lignin og fiber bli separert fra hverandre. Etter kokeprosessen vil hvetestrået bli losset fra kokekaret eller koketanken til en blåsebinge eller sedimenttank, klar til å utvinne fiber. Den vanligste maskinen er blekemaskin, høyhastighets massevaskemaskin eller bivis-ekstruder. Inntil da vil hvetestråfiberen være fullstendig utvunnet, og etter en prosess med raffinering og sikting vil den bli brukt til å lage papir. I tillegg til papirproduksjon kan hvetestråfiber også brukes til støping av trebrett eller eggbrett.
Publisert: 30. september 2022